Snart avreise...

Så hyggelig at du har tatt turen innom bloggen vår! Vi håper du har lyst til å følge oss på vår livs reise til Filippinene for å hente hjem vår sønn. Etter å ha ventet i nesten fire år står de neste dagene foran oss som de største i våre liv. Vi vet vi skal møte en liten gutt på 2 år og 3 mnd. som skal bli med oss hjem til Norge. Det føles både sprøtt og helt utrolig fantastisk på en gang. Sikkert veldig mange av de samme følelsene som alle andre foreldre også har foran det første møte med sitt barn. Allikevel føles det aldeles unikt og vi lever i en boble om dagen..;)

Det er nå 10 uker siden vi fikk tildeling. En nydelig, liten gutt på 2 år var blitt matchet med oss og beskjeden kom 26. juli. En dag fylt med veldig mange følelser. En utrolig sterk glede over endelig å ha fått en liten gutt, blandet med sterke følelser for den mammaen som har måttet gi fra seg sitt barn. Adopsjon er en stor oppgave. Vi føler oss veldig priviligerte som får lov til å bli viktige personer, mamma og pappa, i en liten gutt sitt liv. Som de fleste andre foreldre har vi tanker om at oppgaven er utrolig stor og vi er forberedt på at vi sikkert kommer til å stille oss selv spørsmålet om og om igjen: "Gjør vi ting riktig?" Vi er forberedt på at mye kommer til å bli anderledes i livet vårt. Men vi føler oss veldig klare:)

Ved tildelingen fikk vi beskjed fra Adopsjonsforum, som er vårt adopsjonsbyrå, at det ville ta ca to mnd før vi kunne reise. Vi har ventet en stund fra vi startet prosessen. Det tok først nesten to år før vi ble godkjent på Filippinene (man må først godkjennes i Norge) og deretter to år før vi fikk tildeling. Dermed er vi vant til ventetiden. Men det er ingen tvil om at ventetiden er noe helt annet når man vet hvilket barn man venter på å møte. Siden 26. juli har vi visst at Jhon Jhon, som han heter, bor på et barnehjem i Manilla og er vår sønn. Riktignok blir vi ikke hans rettmessige foreldre med en gang, ettersom man den første tiden er fosterforeldre når man adopterer fra Filippinene, men i hjertene våre er han vår sønn:)! Den siste ventetiden har derfor vært en mye større påkjenning for oss enn alle de andre dagene til sammen. Derfor var det mildt sagt deilig når telefonen kom på fredag om at alt av dokumenter og pass var i orden på Filippinene, og at vi kunne bestille billetter.

Vi reiser via et reisebyrå som har spesialisert seg på adopsjonsreiser og etter en rask telefon dit var det klart at det var tre ledige billetter på fly allerede tirsdag. Heidis mor skal være med og dermed var det helt perfekt:)
Fra Adopsjonsforum fikk vi også anbefalt å ta kontakt med en familie som kom hjem fra Filippinene med en liten gutt i juli. Til vår store overraskelse viste det seg at de bor på Vear, bare 2,5 mil fra oss. Å få prate med Tone Berit var bare helt supert! Hun hadde utrolig mye informasjon og etter en to-timer lang telefonsamtale hadde veldig mange flere brikker falt på plass. Det er ikke til å stikke under en stol at det er lettere kaos oppi hodet om dagen. Det er så utrolig mye som farer igjennom - vi forsøker å være forberedt, samtidig som vi forsøker å ikke lage for mange forestillinger om hvordan ting vil bli. Det er umulig å forutsi reaksjoner, hvordan møtet med barnehjemmet, de ansatte, folk fra adopsjonsmyndighetene og ikke minst barnet vil bli. Vi gleder oss veldig, samtidig som vi er utrolig spente. Det er et vell av følelser og tanker... Og da er det utrolig godt å snakke med noen som vet hva vi går igjennom, som har vært på de samme stedene og som har gjort seg erfaringer.

Vi reiser først til Manilla og er der noen dager først i forbindelse med overtagelsen av vår lille sønn. Deretter reiser vi ut til en nydelig øy, Boracay Island. En idyllisk øy med fantastisk sandstrand, palmer og ro. Dette er en reise der vi skal bli kjent med et lite barn og vi har derfor valgt å bo på et sted der det er rolig, familievennlig og med omgivelser som er egnet for å bli kjent. Tone Berit og familien hadde selv møtt en hyggelig nordmann der nede som hadde hjulpet dem med veldig mye av det praktiske. Han bor der og kjenner øya ut og inn. Vi fikk derfor mailadressen hans og sendte av gårde en mail i dag tidlig med noen spørsmål. Etter en halv time ringte telefonen, og det var Per Christian , som mannen heter, i andre enden. En utrolig hyggelig og serviceinnstilt mann som gjerne ville hjelpe oss. Fantastisk deilig!!

I morgen står siste innspurt med pakking og levering av hunder (pluss en tur på jobb for å få avrundet alt der), før vi setter oss på flyet tirsdag, på en utrolig spennende reise...

Vi håper du har lyst til å følge oss!


Heidi & Bjørnar