En emosjonell dag...

Lordag 16.10.

Dagen i dag har vaert fylt med utrolig mange folelser. Vi visste jo at turen tilbake til barnehjemmet ville bli spesiell, men vi visste ikke helt hva som sto paa programmet.

Da vi ankom ble vi tatt i mot av det samme personalet som vi motte sist. Ekte, varme og flotte mennesker om gjor en utrolig innsats for at bade barna og vi som adoptivforeldre skal fole oss vell ivaretatt. Vi hadde paa forhaand spurt om det var noe vi kunne ha med, som de hadde behov for og svaret var bleier. Dermed hadde vi med en god del pakker med bleier, litt kjeks og ballonger - og det ble tatt godt i mot:)

Dette barnehjemmet var opprinnelig drevet av nonner og mange av skikkene har de viderefort. Det var derfor laget i stand en flott gudstjeneste for oss. Mange av barna var med og deltok med mer eller mindre store oppgaver i lopet av gudstjenesten. I tillegg til mange av de ritualene vi kjenner fra vaare gudstjenester i Norge var dette en messe laget for aa faa en hoytidelig overrekkelse av Jhon Markus - fra barnehjemmet  til oss som foreldre.

Presten innledet med en meget personlig tale til oss - en veldig sterk og flott opplevelse. Deretter var det sang og bonner, for vi fikk lov til aa si noen ord tilslutt. Hele seansen var saa rorende og flott!!

Vanligvis har de denne messen samme dag eller dagen etter at foreldrene moter barnet forste gang. Det var derfor ekstra hyggelig at presten sa at han syntes det var saa flott aa se hvor godt knyttet Jhon Markus allerede var til oss. Under den sermonielle overekkelsen var det en av barnepleierne som holdt Jhon Markus, men han vred paa seg og ville heller til pappa...

Etter gudstjenesten var det deilig lunsj for oss, hvor vi fikk god tid til aa prate med presten, hun som er direktor for barnehjemmet og noen av pleierne. Bjornar stakkars har slitt med hodepine i dag, og straks de horte det kom det en liten jente som gjerne ville masere han. Veldig snilt gjort:)

For vi avsluttet fikk vi ogsaa lov til aa faa en omvisning paa barnehjemmet. Vi fikk hilse paa alle avdelingene, fra de helt smaa barna til de litt storre. Vi var paa forhaand litt spente paa hvordan Jhon Markus ville reagere, men det var tydelig at han syntes det var stas aa vise oss rundt. Forholdene var etter vaar mening veldig gode. Det er ingen tvil om at de som jobber der legger hjertene sine i det, og det er helt tydelig at Jhon Markus har hatt det veldig bra der. Allikevel var det litt godt aa se at han ikke ville gaa avgaarde sammen med noen av pleierne uten at en av oss var med.

For oss som foreldre er det godt aa ha sett hvor Jhon Markus har bodd, hvor han har lekt, spist og sovet. Det var ogsaa godt aa se at alle de voksne hadde et forhold til han, og rorende og sterkt da de takket oss for at vi naa overtar ansvaret. Vi foler oss svaert priviligerte som fikk ha en slik dag sammen med dem alle!

Bjornar stakkars har hanglet resten av dagen og for det meste tilbrakt dagen under dyna med hodepine. Forhaapentligvis er han bedre i morgen naar en lang flyreise hjem staar for tur.

Vi har hatt utrolige dager her paa Filippinene!!