mandag 18. oktober 2010

Endelig hjemme igjen!

Mandag 18.10.

Søndag morgen rakk vi en rask frokost før vi ble plukket opp av en taxi og kjørt til flyplassen. Vi måtte være ute i god tid ettersom det er en aldri så liten papirmølle å skulle komme seg ut fra Filippinene, og spesielt for oss som skulle ha med en liten gutt. Jhon Markus er en aktiv krabat og brukte mye av tiden til å løpe rundt i menneskemylderet med en av oss på slep, mens de to andre fikk sjekket inn baggasje, vist frem alt av papirer og betalt det som skulle betales av flyplassavgifter.

Spist og drukket litt fikk vi også gjort før vi gikk ombord i flyet hvor vi skulle tilbringe de neste 14 timene... Det er en underdrivelse å si at det er en lang flytur med en toåring, men igjen gikk det veldig, veldig fint. Han spiste, lekte og sov, og hadde bare et skikkelig gråteanfall på turen. Det var flere barn ombord og det var spennende å leke litt med dem. Kari hadde kjøpt en Filippinsk form for Duplo og det falt i smak, og han lekte med det i flere timer. Vi hadde et hyggelig Filippinsk ektepar i setet foran oss, og de syntes det var veldig stas å bruke litt tid på Jhon Markus.

Etter fjorten timer var vi framme i Amsterdam og det føltes i grunn som om vi var hjemme allerede. Turen fra Amsterdam varte bare i 1 time og 20 min, og både Jhon Markus og Heidi sov hele turen - han på hennes fang.

På Gardermoen ventet Tore (Heidis far), Anne Charlotte (Heidis søster) og Ulrik (Anne Charlottes samboer) på oss da vi kom. Kjempekoselig at de hadde tatt turen alle sammen. Jhon Markus fikk en flott kosehund i gave og den ble tatt godt i mot. Den har vært med overalt siden...

Vi har kjørt mye bil på Filippinine, men der finnes det ikke barneseter. Dermed ble turen fra Gardermoen og hjem første turen i bilsetet. Helt unødvendig i følge minstemann og det ble litt hyl i starten, før han sovnet og sov hele veien til Vivestad. Hjemme ventet Wenche (Bjørnars mor) med fyr i ovnen og mat på bordet. Det var utrolig deilig å komme hjem til det etter over et døgn på reise.

Vi har hatt flotte dager på tur, men det er ingen tvil om at det er nydelig å komme hjem også. Vi gleder oss nå til deilige dager sammen med minstemann. Bjørnar har fri denne uken, så nå blir det fullt fokus på å ta seg inn etter turen, utforske huset og området rundt for Jhon Markus og lage faste rutiner. Forutsigbarhet gir trygghet og vi skal nå ta det helt med ro i 3-4 uker. Etter anbefaling fra spesialister på tilknytning skal vi nå bare være oss tre her hjemme, og heller reise på små "besøksturer" etter hvert.

Vi gleder oss veldig til å vise fram vår lille skatt!!

Takk for at du har fulgt oss på reisen vår.
Resten av historien kommer ikke via blogg:)

Klem fra Jhon Markus, Bjørnar & Heidi

lørdag 16. oktober 2010

En emosjonell dag...

Lordag 16.10.

Dagen i dag har vaert fylt med utrolig mange folelser. Vi visste jo at turen tilbake til barnehjemmet ville bli spesiell, men vi visste ikke helt hva som sto paa programmet.

Da vi ankom ble vi tatt i mot av det samme personalet som vi motte sist. Ekte, varme og flotte mennesker om gjor en utrolig innsats for at bade barna og vi som adoptivforeldre skal fole oss vell ivaretatt. Vi hadde paa forhaand spurt om det var noe vi kunne ha med, som de hadde behov for og svaret var bleier. Dermed hadde vi med en god del pakker med bleier, litt kjeks og ballonger - og det ble tatt godt i mot:)

Dette barnehjemmet var opprinnelig drevet av nonner og mange av skikkene har de viderefort. Det var derfor laget i stand en flott gudstjeneste for oss. Mange av barna var med og deltok med mer eller mindre store oppgaver i lopet av gudstjenesten. I tillegg til mange av de ritualene vi kjenner fra vaare gudstjenester i Norge var dette en messe laget for aa faa en hoytidelig overrekkelse av Jhon Markus - fra barnehjemmet  til oss som foreldre.

Presten innledet med en meget personlig tale til oss - en veldig sterk og flott opplevelse. Deretter var det sang og bonner, for vi fikk lov til aa si noen ord tilslutt. Hele seansen var saa rorende og flott!!

Vanligvis har de denne messen samme dag eller dagen etter at foreldrene moter barnet forste gang. Det var derfor ekstra hyggelig at presten sa at han syntes det var saa flott aa se hvor godt knyttet Jhon Markus allerede var til oss. Under den sermonielle overekkelsen var det en av barnepleierne som holdt Jhon Markus, men han vred paa seg og ville heller til pappa...

Etter gudstjenesten var det deilig lunsj for oss, hvor vi fikk god tid til aa prate med presten, hun som er direktor for barnehjemmet og noen av pleierne. Bjornar stakkars har slitt med hodepine i dag, og straks de horte det kom det en liten jente som gjerne ville masere han. Veldig snilt gjort:)

For vi avsluttet fikk vi ogsaa lov til aa faa en omvisning paa barnehjemmet. Vi fikk hilse paa alle avdelingene, fra de helt smaa barna til de litt storre. Vi var paa forhaand litt spente paa hvordan Jhon Markus ville reagere, men det var tydelig at han syntes det var stas aa vise oss rundt. Forholdene var etter vaar mening veldig gode. Det er ingen tvil om at de som jobber der legger hjertene sine i det, og det er helt tydelig at Jhon Markus har hatt det veldig bra der. Allikevel var det litt godt aa se at han ikke ville gaa avgaarde sammen med noen av pleierne uten at en av oss var med.

For oss som foreldre er det godt aa ha sett hvor Jhon Markus har bodd, hvor han har lekt, spist og sovet. Det var ogsaa godt aa se at alle de voksne hadde et forhold til han, og rorende og sterkt da de takket oss for at vi naa overtar ansvaret. Vi foler oss svaert priviligerte som fikk ha en slik dag sammen med dem alle!

Bjornar stakkars har hanglet resten av dagen og for det meste tilbrakt dagen under dyna med hodepine. Forhaapentligvis er han bedre i morgen naar en lang flyreise hjem staar for tur.

Vi har hatt utrolige dager her paa Filippinene!!

fredag 15. oktober 2010

Tilbake i Manila

Fredag 15.10.

I gaar reiste vi fra Boracay og tilbake til Manila. Per Christian var snill og fulgte oss fra hotellet til flyplassen. En ny tur med bil, baat og deretter moped m/ sidevogn. Vell fremme paa flyplassen sjekket vi forst inn for vi deretter gikk ut igjen og fant en hyggelig kafe hvor det var supert for Jhon Markus aa lope rundt. Han er naa blitt saa trygg i miljoer at han freser rundt og gjor seg litt til. Veldig moro for oss:) Paa restauranten var det ogsaa papegoyer som han syntes var veldig morsomt. Vi tar video fra turen og fikk en flott liten snutt da han etterlignet papegoyepraten, pekte og laget grimaser.

Takk til Per Christian for all hjelp under oppholdet!!!

Paa flyplassen fikk vi mulighet til aa staa ved et vindu og se alle flyene som kom og tok av. Det var tydelig at det var spennende for en liten gutt. Flyturen gikk veldig fint. Jhon Markus sovnet for vi tok av og vaaknet ikke for vi skulle gaa av flyet igjen. Deilig naar det fungerer saa greit. Mens vi ventet paa bagasjen var han ikke riktig saa fornoyd og det ble et lite raserianfall igjen... men det varte ikke lenge og det ser ut til at han begynner aa forstaa litt bedre at det ikke gir noen resultater:)

Tilbake paa hotellet var det kjempedeilig med en rolig kveld. Vi spiste bufet paa hotellet, og med superservice fra betjeningen var vaar lille gutt i superslag. Han er glad i mat og han er jo en smule sot naar han rekker hendene i vaeret og roper "jeeeh" mens han smiler over hele ansiktet naar maten blir servert. Etter varme dager paa Boracay var det ogsaa deilig med aircondition overalt og litt lukseriose omgivelser:)

I dag har vi vaert i moter med ICAB (foreningen for internasjonal adopsjon) og NORFIL (samarbeidsorganisasjonen til adopsjonsforum). Der har vi faatt de siste papirene, visum og pass til Jhon Markus. Vi begynner med andre ord aa bli klare for hjemreise, men forst er det avskjedsselskap paa barnehjemmet i morgen. Vi er spente paa hvordan det blir aa komme tilbake dit. Samtidig skal det bli godt aa faa mote personalet der en gang til. Vi var jo litt "utenfor oss selv" sist og det skal bli fint aa faa pratet litt mer med dem og faa uttrykt vaar takknemlighet overfor alt de har gjort for Jhon Markus. Alle tegn tyder paa at han har hatt det veldig bra og at han har laert mye i perioden han har bodd der!

onsdag 13. oktober 2010

Bursdag og tur paa oya:)

Onsdag 13.10.10

I dag har Bjornar bursdag og den har blitt feiret med tur til en nydelig strand et annet sted paa oya!
Per Christian og hans kone tok oss med paa en 10-15 min tur paa moped m/ sidevogn gjennom en koselig trang gate. Turen gikk via tettbebygde smaa hus, restauranter og butikker, og overalt var det smaa og store folk som smilte blidt og hilste paa oss. Det er frodig her paa Boracay naa ettersom det er regntid og veldig vakkert. I tillegg til folk var det ogsaa mye honer, katter og hunder langs vegen. Spesielt hundene faar jo litt oppmerksomhet fra oss (spesielt Heidi) og de ser ut til aa ha det bra her, bortsett fra en vi saa som hadde skabb. Det er lite tvil om at det er en del fatigdom, men allikevel ser folk ut til aa klare seg greit her.

Vel fremme ble vi mott av en liten handlegate for stranden aapenbarte seg. En litt annen type sand, ikke saa finkornet, men med utrolig mange, flotte skjell. Kari maatte plukke en hel liten samling aa ha med hjem!

I handlegaten kjopte Heidi et flott sett, overdel og bukse i florlett stoff til bruk om sommeren. Vi hadde ikke gaatt mer enn noen meter til for eksakt samme settet hang oppstilt i barnestorrelse. Selvfolgelig maate vi bare kjope ett til minstemann ogsaa:) Saa naa blir de fine neste sommer...

Paa stranden var det flere restauranter og vi spiste en nydelig lunsj paa en av dem. Per Christian kjenner mange her, ogsaa innehaveren av restauranten. Bjornar fikk testet en Filippinsk rett - en fisk som vel ikke saa like god ut som den faktisk var. Det var et deilig hvitt kjott innenfor det knall rode fiskeskinnet. Mens vi spiste kom det perleselgere og Kari fikk gjort noen skikkelige kupp:)

Etter en litt turbulent natt har minstemann hatt en veldig fin dag i dag. I natt fikk vi sett at den lille kroppen har skikkelig temperament. Han skulle nemlig ikke sove, men i stedet ha paa sko og gaa ut... Selv om det er litt frustrerende med saanne raseriutbrudd kunne vi ikke annet enn aa smile da han krabbet opp i sengen der vi laa og sto og stampet med ben og armer mens han vraelte. Det ga seg heldigvis tilslutt og i kveld var det over paa noen minutter da han skulle legges. Ikke bare bare for en liten gutt som skal bli kjent med oss og vaare rutiner. Men saa lenge han faar ha joggeskoene med seg i sengen er alt saa mye lettere..:) Det er tydelig at det fungerte aa overse han da han var som sintest. Dagen i dag har han vaert veldig blid og fornoyd. Vi merker at tilknytningen mot oss utvikler seg for i dag har det bare vaert mamma som har vaert stas. Helt normalt i folge de som kan mye om tilknytning. Han begynner imidlertid aa bli tryggere i miljo og ovenfor andre og naa kan han gaa bort til fremmede og "snakke" litt med dem naar en av oss er med.

I kveld har vi vaert paa en av strandrestaurantene og spist bufee. Nydelig mat og Jhon Markus var i storform. Han liker veldig godt aa gaa paa tur langs stranden og er veldig flink til aa gaa selv.

I morgen reiser vi tilbake til Manila. Vi har hatt deilige dager her paa Boracay og kommer helt sikkert til aa reise tilbake!!

tirsdag 12. oktober 2010

Regn, men hva gjor vel det...

Tirsdag 12.10.10

I dag tidlig vaaknet vi til en liten blid gutt som for forste gang siden vi hentet han hadde sovet hele natten igjennom. Sovn gjor jo susen og han har vaert i super form i hele dag. Et lite unntak da han skulle sove paa formiddagen. Det er jo mye morsommere aa vaere nede ved strandomraadet...:) Men ellers har han vaert straalende blid og vi har ledd litt i smug av alt han finner paa.

En av favorittene til naa er naar Bjornar sier 1..2..3 og kaster han opp i luften. Det er bare helt usannsynlig morsomt og han ler saa han rister:)

Det har blitt noen smaaturer ned til stranden i dag ogsaa, men vi har ogsaa vaert en del paa verandaen ettersom det har regnet en del. Det er jo regntid her nede, saa vi hadde paa forhaand ventet at det ville vaere en del regn, men det er faktisk forste dagen vi har hatt regn mens i har vaert paa Filippinene. Tiden vi bruker paa verandaen oppleves som veldig positiv. Jhon Markus slipper aa forholde seg til mange og vi ser at det er veldig positivt for tilknytningen. Han er veldig opptatt av aa si "mamma" og "pappa", og i dag har han ogsaa vaert mye mer opptatt av mormor, eller Lola som det heter paa Filippinsk. "Momo" betyr monster paa Filippinsk og dermed har vi valgt aa bruke Lola forelopig:)) Hver gang han horer eller ser noe som han synes er litt skummelt, spesielt naar det er morkt peker han og sier momo...

Vi har bevisst ikke latt noen andre enn mamma og pappa baere han. Det er viktig for tilknytningen at han soker til oss, og det ser ut til aa utvikle seg i veldig riktig retning.

Bjornar har testet ut massasje i dag. Det tilbys massasje her hvor vi bor og det var en totalt utladet Bjornar som kom tilbake. Ettersom han har slitt litt med en stiv skulder en stund hadde massasjedamen faatt losnet opp i det vonde. Planen er en ny okt i morgen og saa faar vi satse paa at det er det som skal til.

I morgen har Bjornar bursdag saa da er planen et lite restaurantbesok et annet sted enn paa vaart hotell:)

mandag 11. oktober 2010

Vi blir kjent...

Sondag 11.10.10.

Ettersom Filippinene ligger seks timer foran i tid er klokken naa aatte paa kvelden. Jhon Markus sover og da er det greit aa sette seg ned med pc'en.

Vi nyter late dager her paa Boracay, og det er veldig deilig naar maalet er aa bli kjent med en liten gutt. Etter en dag i gaar hvor hovedpersonen var i kjempehumor hele dagen, ble det fort klart at han var litt mer sliten i dag. Vi har derfor brukt mesteparten av dagen til aa la han leke for seg selv, med oss i naerheten. Det er fort gjort aa glemme at han tross alt ikke er vant til aa ha to foreldre som er opptatt av han hele tiden.

I Manila kjopte vi caps og solbriller til han ettersom solen her er sterk. Vi var litt spente paa om han ville ha det paa. Vi oppholder oss jo nesten bare i skyggen, men noen turer ned til vannet blir det jo. Det skulle vise seg at det ikke ble noe problem... Han insisterer paa aa ha paa capsen hele tiden, og i tillegg skal solbrillene ligge oppaa capsen naar han ikke er i sola. Resultatet er at han ser ut som en liten motelove, og vi er nesten brydd over at det ser ut som om vi har dollet han opp...

Folk her paa Boracay er veldig nysgjerrige paa oss naar vi kommer med en liten Fillipinsk gutt. Mange spor om det er vaar sonn, og alle kommer med samme tilbakemelding naar vi bekrefter: "lucky boy.." For oss er det paa den ene siden hyggelig at Filippinesere opplever adopsjon paa denne maaten. Paa den annen side sier det litt om fattigdommen mange her lever under. Allikevel er alle utrolig blide. De smiler og ler mye og vi kjenner allerede at det er et folk vi allerde har blitt veldig glade i:) Filippinene vil alltid ha en stor plass i vaart liv fremover.

Vi var paa forhand spent paa hvordan Markus ville vaere i forhold til mat. Han er vant til mye forskjellig mat og det viser seg at han elsker aa spise. Han hviner av fryd naar vi faar servert mat og spiser masse. Det er et stort utvalg i mat her og vi har testet baade filippinske og mer europeiske retter, og selvfolgelig ris. Et litt eksotisk innslag i dag var bananketchup. Det saa helt ut som ketchup, og smakte nesten likt - bare litt bedre. Ellers gaar det i nydelige ferskpressede juicer og masse vann pga varmen. Solen fortsetter aa vaere fremme her paa Boracay og vi bader og koser oss!!

Kari har ogsaa faatt vaert paa shopping i dag. Stranden er lang og opp fra stranden gaar det smaa, eksotiske handlegater. Dermed har det blitt en del souvenirer og en og annen julegave:)

Som sagt var Jhon Markus nok litt mer sliten i dag, og dermed har det blitt to raseriutbrudd ogsaa i lopet av dagen. Moro er det jo ikke, selv om vi vet at det er helt normalt.  Men det var helt glemt da vi gikk "kveldstur" paa stranden og han for forste gang tok haanden til oss begge. Han i midten og vi paa hver vaar side. En fornoyd liten gutt som vi foler vi blir litt bedre kjent med for hver dag som gaar:)

lørdag 9. oktober 2010

Et eksotisk sted og en glad gutt

Lordag 10.10.10.

I gaar formiddag pakket vi sakene i Manila og satte kursen mot vaart feriested under oppholdet paa Filippinene. Etter raad fra andre som har vaert paa hentereise ble vi anbefalt aa ta noen dager paa den nydelige oya Boracay Island.

Turen startet med taxi fra hotellet til flyplassen kl 09.30 for det gikk fly til Borocay kl 11.30. Ettersom vi tilbrakte hele forste dagen paa hotellet var vi spente paa hvordan turen med Jhon Markus ville gaa. Men han var veldig flink og det virket som om han folte seg trygg saa lenge han fikk sitte paa armen. Paa flyet sovnet han og sov hele turen, som varte ca en time. Vell fremme ble vi mott av Per Christian som guidet oss forst via en liten moped m/ sidenvogn og deretter baat til Boracay. For oss nordmenn var det virkelig en utrolig eksotisk tur. Paa mopeden var det bare aa klamre seg fast og haape at sjaaforen hadde god kontroll. Og for aa komme ombord i baaten maatte vi balansere paa en tynn planke. Heldigvis er folk utrolig hjelpsomme her og vi fikk god hjelp for aa unngaa aa falle i vannet:) Uansett var det utrolig deilig aa mote en nordmann her nede som kom med masse tips og gode raad. Turen videre gikk gjennom smale, travle gater med masse muligheter for shopping. Det bor 20.000 mennesker paa oya, som bare er 7,5 km lang. Det er forst de siste aarene det har begynt aa komme en del turister hit.

Stedet vi kom fram til er bare helt utrolig. Bjornar mener at selv for en som er oppvokst ved  Goksjo og vant til hoy standard er dette helt fantastisk... saa da er det vel bare aa konkludere med det. Vi bor paa et veldig familievennlig sted helt nede ved stranden som er 4,5 km lang. Sanden er helt utrolig finkornet og det er en nydelig, turkis farge paa vannet. I gaar og i dag har vi hatt nydelig vaer og selv om det skyet over litt utpaa kvelden er varmen saa god at det aldri blir kaldt her. Vi har ikke maalt temperaturen i vannet, men tipper den ligger paa mellom 28-32 grader.

Jhon Markus har blitt helt frisk naa og har hatt en utrolig utvikling. Det er nesten saa det er vanskelig aa forstaa at det er samme barnet som vi hentet torsdag. Han er blid og fornoyd, spiser godt og leker masse. Han er nysgjerrig samtidig som han soker til oss hvis noe blir litt utrygt. Og vi er som alle andre nybakte foreldre superstolte og sikker paa at vi har faatt verdens flotteste gutt!

Vi gleder oss til flere deilige dager her paa Boracay:))

torsdag 7. oktober 2010

En fantastisk liten gutt

Fredag 08.10.10.

Naa er klokka 13.22 her hos oss.  Vi har en veldig spesiell dag og natt bak oss!

Dagen i gaar startet med en tur paa Ayala Museet ettersom vi ikke skulle reise til barnehjemmet for kl. 14.00.  Vi fikk en innforing i den Filippinske historien med de store gullforekomstene og spansk paavirkning. Maa vel innromme at det ikke var helt greit aa konsentrere seg, men det var veldig greit aa ha vaert igjennom dette for vi var blitt tre.

Kl. 13.30 motte vi representanten fra Norfil som skulle vaere med oss til barnehjemmet. Turen tok ca en halv time og tok oss gjennom travle bygater med mye trafikk. Det var en utrolig spesiell folelse aa se barnehjemmet hvor vi vet at vaar lille gutt har bodd i store deler av livet sitt. Det vil for alltid vaere en stor del av hans liv og av vaart. Vi ble mott av barnepleiere paa barnehjemmetog fikk en halv time med henne mens vaar lille gutt fortsatt sov. Paa forhaand hadde vi gjort klart en del sporsmaal som det var greit aa faa svar paa, bla rutiner og spisevaner. Det var godt aa vite litt mer for vi plutselig ville vaere en liten familie.

Jhon Markus sov da vi kom, men etter en halv time kom en av de andre barnepleierne med han. Vi hadde paa forhaand faatt bilder av han og det var liten tvil om at det var vaar gutt som kom. En nydelig gutt som var litt preget av situasjonen. De er flinke til aa forberede barna paa barnehjemmet, og selv om det nok paa mange maater gjorde dagen toff for han tror vi absolutt at det er det riktige. Han hadde faatt bilder av oss paa forhaand og barnepleieren brukte tid paa aa vise bildene samtidig som hun pekte paa oss. Et flott personell som gjorde alt de kunne for aa faa han til aa takle dagen best mulig.

Vi ble vaerende paa barnehjemmet i flere timer og fikk vaere sammen med Jhon Markus alene ute i parkomraadet. Helt alene var vi riktig nok ikke ettersom det paa samme sted var barnehage med mange, blide barn og personale.

Ved fem-tiden var det tid for avskjed og Jhon Markus ble med oss. En gutt preget av situasjonen og som i tillegg var litt syk. Han kastet opp noen ganger i gaar. I natt har han ligget mellom oss, og selv om han har vaert vaaken med jevne mellomrom synes vi natten har gaatt veldig bra. Han er fortsatt ikke helt frisk. Han har ikke kastet opp i dag, men har nok litt feber.

Dagen i dag blir brukt paa hotellrommet. Vi har tidligere faatt anbefalt at vi skjermer han og har en helt rolig dag forste dagen og vi ser at det er helt riktig! Han er verdens vakreste lille gutt og det er utrolig koselig naar han allerede naa viser tegn til aa knytte seg til oss. Vi er innstilt paa aa bruke masse tid paa aa bli kjent og paa aa ha ro rundt oss.

I morgen gaar turen til Boracay og vi ser frem til rolige dager der i nydelig natur!

onsdag 6. oktober 2010

Fremme paa Filippinene

Onsdag kl. 21.00, Manila.

Ja, saa er vi endelig fremme i Manila!!

Flyturen gikk foerst fra Gardermoen til Amsterdam og deretter fra Amsterdam til Manila. Total reisetid fra Gardermoen var 18 timer og turen har gaat veldig fint. Vi var litt spente paa forhaand paa om vi ville faa sove paa flyet, men det gikk veldig fint, i hvert fall for Heidi som sov i 10 timer... Bjoernar og Kari duppet bare av av og til, saa flyturen ble lengst for dem:)

Vel fremme i Manila ble vi hentet av en hotelldrosje og fraktet til Hotel Intercontinental. Et flott hotell hvor sikkerheten er meget godt ivaretatt. Scanning og narkohunder som gjennomgikk bilen og all bagasje. Det foeles trygt aa bo her, og med all politi i gatene er det ogsaa veldig greit aa ferdes rundt i byen. Folk er utrolig vennlige og alle snakker engelsk, saa vi foeler oss ikke fullt saa langt hjemme i fra som vi er. Det er 33 grader og dermed veldig varmt. I tillegg er det hoy luftfuktighet, saa kontrasten er stor fra Norge. Selv om det er regntid her naa, har vi foreloepig bare hatt fint vaer. Det er basseng paa hotellet og standarden er generelt veldig bra.

Da vi kom paa hotellet ble vi mott av representanten fra Norfil, og til vaar overraskelse et annet norsk par som nylig har hentet sin nydelige, lille gutt. En veldig hyggelig familie paa fire som vi har blitt godt kjent med allerede. Sammen med representanen fra Norfil har vi naa gjennomgaatt programmet for oppholdet, og vi fikk fordelt gavene vi har med til barnehjemmet og adopsjonsmyndighetene.

Ettersom reisen har vaert lang har vi brukt mye av dagen i dag til aa slappe av og komme oss litt i orden. Det er utrolige muligheter for shopping her, og noen timer har derfor gaatt med til det. Vi har faatt kjoept inn litt klaer og saker som vi trenger til oppholdet her nede, og vaert ute og spist middag sammen med den norske familien. Veldig hyggelig aa utveksle erfaringer:)

I morgen er den store dagen! Da skal vi faa treffe vaar lille gutt for foerste gang. Vi er utrolig spente og gleder oss veldig til aa moete han. Vi begynner dagen med en obligatorisk tur paa et museum her i Manila, og foerst kl. 13.30 reiser vi til barnehjemmet.

Det er ikke sikkert det blir saa mye soevn i natt..:)

Bjoernar & Heidi

mandag 4. oktober 2010

Bare noen timer igjen...

Ja, nå er det bare noen timer igjen til avreise. Heidis far og mor henter oss i morgen tidlig kl fem for avreise til Gardermoen:)

Dagen i dag har gått med til å avslutte saker på jobb, levere hunder og pakke det siste. I tillegg har vi fått avklart endelig reiseplan og vi har fått booket flybilletter fra Manilla til Boracay. Det var en merkelig følelse å gå fra jobb i dag og vite at det er mange måneder til jeg (Heidi) skal tilbake i full jobb igjen. Rart å reise fra kollegaene som betyr så mye og rart å skulle slippe tak i arbeidsoppgavene. Men jeg vet at alt blir tatt veldig godt hånd om og jeg kommer til å holde kontakten fremover. Uansett er det tid for å flytte fokus nå og det er ikke vanskelig!


Alle detaljene som før helgen føltes som nesten uoverkommelige er nå på plass. Hundene er plassert ut og vi vet at de blir tatt godt hånd om, alt er ferdig pakket, husvakt er i orden og vi tror vi har husket det meste.

Flyet går kl. 10.20 i morgen og vi er fremme på Manilla ved ni-tiden lokal tid, onsdag. Deretter blir det besøk på barnehjem og vårt første møte med vår lille sønn torsdag/fredag, før vi alle fire reiser til Boracay lørdag. Vi fikk melding i dag om at vi blir møtt av vår norske venn på flyplassen i Boracay og det er ubeskrivelig deilig å få så god hjelp underveis. Vi blir på Boracay frem til torsdag, før vi returnerer til Manilla. Fredag blir det møter med Norfil/ICAB og søndag reiser vi hjem til Norge igjen.

Vi vet ikke når vi får blogget neste gang, men satser på å finne en internettcafè på Manilla.

Heidi & Bjørnar

søndag 3. oktober 2010

Snart avreise...

Så hyggelig at du har tatt turen innom bloggen vår! Vi håper du har lyst til å følge oss på vår livs reise til Filippinene for å hente hjem vår sønn. Etter å ha ventet i nesten fire år står de neste dagene foran oss som de største i våre liv. Vi vet vi skal møte en liten gutt på 2 år og 3 mnd. som skal bli med oss hjem til Norge. Det føles både sprøtt og helt utrolig fantastisk på en gang. Sikkert veldig mange av de samme følelsene som alle andre foreldre også har foran det første møte med sitt barn. Allikevel føles det aldeles unikt og vi lever i en boble om dagen..;)

Det er nå 10 uker siden vi fikk tildeling. En nydelig, liten gutt på 2 år var blitt matchet med oss og beskjeden kom 26. juli. En dag fylt med veldig mange følelser. En utrolig sterk glede over endelig å ha fått en liten gutt, blandet med sterke følelser for den mammaen som har måttet gi fra seg sitt barn. Adopsjon er en stor oppgave. Vi føler oss veldig priviligerte som får lov til å bli viktige personer, mamma og pappa, i en liten gutt sitt liv. Som de fleste andre foreldre har vi tanker om at oppgaven er utrolig stor og vi er forberedt på at vi sikkert kommer til å stille oss selv spørsmålet om og om igjen: "Gjør vi ting riktig?" Vi er forberedt på at mye kommer til å bli anderledes i livet vårt. Men vi føler oss veldig klare:)

Ved tildelingen fikk vi beskjed fra Adopsjonsforum, som er vårt adopsjonsbyrå, at det ville ta ca to mnd før vi kunne reise. Vi har ventet en stund fra vi startet prosessen. Det tok først nesten to år før vi ble godkjent på Filippinene (man må først godkjennes i Norge) og deretter to år før vi fikk tildeling. Dermed er vi vant til ventetiden. Men det er ingen tvil om at ventetiden er noe helt annet når man vet hvilket barn man venter på å møte. Siden 26. juli har vi visst at Jhon Jhon, som han heter, bor på et barnehjem i Manilla og er vår sønn. Riktignok blir vi ikke hans rettmessige foreldre med en gang, ettersom man den første tiden er fosterforeldre når man adopterer fra Filippinene, men i hjertene våre er han vår sønn:)! Den siste ventetiden har derfor vært en mye større påkjenning for oss enn alle de andre dagene til sammen. Derfor var det mildt sagt deilig når telefonen kom på fredag om at alt av dokumenter og pass var i orden på Filippinene, og at vi kunne bestille billetter.

Vi reiser via et reisebyrå som har spesialisert seg på adopsjonsreiser og etter en rask telefon dit var det klart at det var tre ledige billetter på fly allerede tirsdag. Heidis mor skal være med og dermed var det helt perfekt:)
Fra Adopsjonsforum fikk vi også anbefalt å ta kontakt med en familie som kom hjem fra Filippinene med en liten gutt i juli. Til vår store overraskelse viste det seg at de bor på Vear, bare 2,5 mil fra oss. Å få prate med Tone Berit var bare helt supert! Hun hadde utrolig mye informasjon og etter en to-timer lang telefonsamtale hadde veldig mange flere brikker falt på plass. Det er ikke til å stikke under en stol at det er lettere kaos oppi hodet om dagen. Det er så utrolig mye som farer igjennom - vi forsøker å være forberedt, samtidig som vi forsøker å ikke lage for mange forestillinger om hvordan ting vil bli. Det er umulig å forutsi reaksjoner, hvordan møtet med barnehjemmet, de ansatte, folk fra adopsjonsmyndighetene og ikke minst barnet vil bli. Vi gleder oss veldig, samtidig som vi er utrolig spente. Det er et vell av følelser og tanker... Og da er det utrolig godt å snakke med noen som vet hva vi går igjennom, som har vært på de samme stedene og som har gjort seg erfaringer.

Vi reiser først til Manilla og er der noen dager først i forbindelse med overtagelsen av vår lille sønn. Deretter reiser vi ut til en nydelig øy, Boracay Island. En idyllisk øy med fantastisk sandstrand, palmer og ro. Dette er en reise der vi skal bli kjent med et lite barn og vi har derfor valgt å bo på et sted der det er rolig, familievennlig og med omgivelser som er egnet for å bli kjent. Tone Berit og familien hadde selv møtt en hyggelig nordmann der nede som hadde hjulpet dem med veldig mye av det praktiske. Han bor der og kjenner øya ut og inn. Vi fikk derfor mailadressen hans og sendte av gårde en mail i dag tidlig med noen spørsmål. Etter en halv time ringte telefonen, og det var Per Christian , som mannen heter, i andre enden. En utrolig hyggelig og serviceinnstilt mann som gjerne ville hjelpe oss. Fantastisk deilig!!

I morgen står siste innspurt med pakking og levering av hunder (pluss en tur på jobb for å få avrundet alt der), før vi setter oss på flyet tirsdag, på en utrolig spennende reise...

Vi håper du har lyst til å følge oss!


Heidi & Bjørnar